Inspirert av matspalten i A-magasinet, gikk jeg i helgen i gang med å lage PHỞ, en vitenamesisk suppeklassiker. Jeg gledet meg virkelig til å legge ut en ny super umamirik suppeoppskrift her på bloggen.
Suppen er basert på en god okse(hale)kraft som jeg kokte på i timevis, skummet, kjølte ned og tok av fettlokket på, før jeg kokte opp igjen og fortsatte dagen etter. Jeg gledet meg stort.
Det var første søndag i advent, og etter hvert som suppa utviklet seg, ville du etter lukten å dømme, sannsynligvis lurt på om jeg strevde med en gløgg som aldri ble ferdig, eller at jeg laget "Kongen av Danmark-drops". Den siste timen skulle nemlig 2,5 liter få følgende aromater: 5 stjerneanis, like mange nellikspiker,1 kanelstang, 100g svidd ingefær og et par svidde løk og 3 ss palmesukker(som jeg erstattet med demerarasukker).
Jeg har ofte vært skeptisk på smakssammensetninger når jeg har kokt mat jeg hverken har smakt eller sett før, men fulgte oppskriften slavisk for å holde meg på sporet av det autentiske. Resultatet ble sørgelig.Suppen ble god nok, men jeg er overbevist om at det er laangt igjen til fullgod PHỞ. Jeg synes ikke krydderne passet godt til grunnsmaken i kraften, den var altfor parfymert og søt etter min smak. Og det slo meg i går: Å lage en slik eksotisk spesialitet her i Norge, er omtrent som å be en husmor lage hjemmelaget norsk trøndersodd av råvarer hun får i Vietnam! Ikke lett å få det til,nei.
Sannsynligvis har flere faktorer gått galt samtidig, så dette innlegget er begynnelsen på det som en gang i fremtiden blir en super oppskrift på PHỞ, for nå har jeg fått en spesialist på suppen til å hjelpe meg neste gang jeg prøver meg.
Jeg gleder meg - nam, nam
I mellomtiden har jeg fått god anvendelse av kraften. Den inngikk nemlig i buljongen til dagens pinnekjøttmiddag, og det ble vellykket. Buljongkokt lammekjøtt er mye bedre enn dampet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar